REFERAT FRA MEDLEMSMØTE 23. FEBRUAR

Formannen Anne Marie Hval Grøgaard ønskt velkommen til de ca. 30 fremmøtte og gav ordet til kveldens foredragsholder, Jens Treider, styremedlem i foreningen. Meningen var å fokusere bedre på kveldens hovedperson, Hjalmar Riiser-Larsen, men også for å minnes at luftskipet Norge N1 mellomlandet her på Ekebergsletta for akkurat 100 år siden, med Riiser-Larsen som fører for Roald Amundsen.

Hjalmar Riiser-Larsen er ekte Bekkelagsgutt, om enn han levet sine første to leveår ombord i faren, Hjalmars, seilskute «Isabel» på langfart og sammen med mor Emma. To år gammel leide familien seg inn hos fisker Johan Syversen i Bekkelagskroken, selv en legendarisk bekkelagsbeboer. Hyggelige og spennende barne- og ungdomsår fulgte, med «tærne i vann», med tildels vilter lek, seiling og roing på Bundefjorden og ikke helt udramatiske hendelser. Hjalmar ble ved en anledning halt nær livløs opp av vannet på en av bryggene av en tilfeldig passerende mann, som så ham ligge på bunden under bryggen. Han fikk ristet vannet ut av Hjalmar så han efterhvert kom seg utav hendelsen med liv og helse i behold.

Foreldrene kjøpte en liten butikk, adresse Mosseveien 138, like ved Bekkelaget togstasjon. Både huset og stasjonen er nå forlengst revet. Hjalmar var vise- og hjelpegutt som stod på for å hjelpe til, ved siden av skolegang. De første skoleårene gikk han på «Thiler´n», frøken Thilesens skole i Bekkelagsveien 2. Det huset er fortsatt på plass og ett vi alle kjenner. Senere flyttet han til «Slottet»*) i Nordstrandveien, senere igjen til Erling Skjalgssonsgate 26 i Oslo sentrum. En stor opplevelse var det å få stå under Akershus festnings murer å se at vår nye konge Haakon 7. steg iland i 1905. For å få nødvendig eksamen for å søke seg en sjømilitær løpebane, bestod han såvidt eksamen på Quams skole – men med svake resultater måtte «samle poeng» tilsjøss før han endelig kom inn på Sjøkrigsskolen i 1909.

Sommeren 1912: Hjalmar ser Lt. Dons føre Norges første fly «Start» over Horten – og vil bli flyver selv.

Våren 1913: Skipsoffiser på panserskipet Tordenskiold.

Våren 1914: Består avgangseksamen på Sjøkrigsskolen og beordres som nestkommanderende på torpedobåten Skrei.

Årene under 1. verdenskrig bli tildels spennende, ikke minst ved jakt på drivende miner og desarmering av slike. Var også med da den tyske hjelpekrysseren «Berlin» ble internert i Trondheimsfjorden.

1915: Hjalmar blir flyver, og med bestått eksamen får han norsk militært flysertifikat nr. 1. Flyeksamen besto i å fly fortløpende i åtte 8-tall.... Ansettes som testflyver og kontrollør på Marinens Flyvebåtfabrikk.

Fra 1918 er Riiser-Larsen en av pionérene når den sivile flyvningen forsiktig starter opp. Det ble mye prøving-og-feiling, men også spennende opplevelser og efterhvert fremgang. Det Norske Luftsfartsrederi etableres i 1920, men må legges ned efter ca. 200 flyvninger. Det finnes faktisk ikke noen flyplasser her tillands foreløpig  – kun sjøflyruter er mulig.

En ny æra åpner seg imidlertid, når Roald Amundsen vil på nordpolstur. Riiser-Larsen engasjeres av Amundsen i 1923, og blir fører av Dornier Wal-flybåten N25 når de setter ut mot Nordpolen fra Ny-Aalesund i mai 1925 sammen med søsterflyet N24. De må nødlande i en råk i isen på 88 grader nord. Råken lukker seg, og de må tråkke en mulig startbane for det ene flyet. Det lykkedes efter fem ukers nådeløst slit. Med Hjalmar ved spaken i N25, og med alle seks deltakerne ombord, klarer han på hengende håret å løfte flyet fritt av isen og nå nordvestspissen av Svalbard. Aksjonen blir en verdenssensasjon.

Men Nordpolen ble altså ikke nådd, så året efter er Amundsen klar pånytt med det halvstive luftskipet Norge N1, innkjøpt i Roma – for magnaten Lincoln Ellsworts penger. Igjen blir Riiser-Larsen førsteflyver. Han fører N1 fra Roma via Pulham til en kort mellomlanding på Ekebergsletta, hvor det i hui og hast er reist en fortøyningsmast til ankomsten 14. april 2026. Videre går flyturen via St. Petersburg og Vadsø til Ny-Aalesund, hvor det er reist både en mast og en kjempestor hangar i løpet av vinteren. Mastene i Vadsø og Ny-Aalesund står fortsatt. Nordpolen ble så nådd 26.mai 1926. Ferden endte i Teller i Alaska, der luftskipet tilslutt endte som vrak, efter gode 72 timers kontinuerlig flyvning med Hjalmar ved styret.

1928 byr på mer polflyvning for vår lokale helt. Luftskipet Italia forulykker i ishavet, og en stor internasjonal redningsaksjon iverksettes. Efter mye leting blir noen av mannskapet funnet og reddet, men Amundsen forsvinner med leteflyet Latham sammen med Leif Dietrichson og det øvrige, franske mannskapet. Hjalmar er leder for deler av leteaksjonen.

I 1929 er hvalfangsten i Sørishavet i fremvekst. Consul Lars Christensen, norsk hvalfangstreder, vi utforske og undersøke nye fangstfelt i havet. Hensikten er å se om det er mulig å annektere land for Norge, så en ikke skal kreves for avgifter til licensjakt på hval fra Engelskmennene. Han organiserer og finansierer fire ekspedisjoner med den vesle selfangstskuta som får navnet «Norvegia». Riiser-Larsen er med som flyver og tildels som leder, av tre av dem. De annekterer tildels meget store områder for Norge, deriblandt Dronning Maud land. De kartlegger og undersøker vitenskapelig både sjø og land, fra isen og ikke minst fra flyene de har med. På en av ekspedisjonene har de endatil to fly med som dekkslast på den lille selfangeren. På en femte tur i 1933, som han selv organiserer, utsettes de for uhell i isen, så ekspedisjonen må oppgis.

Vel hjemme blir Riiser-Larsen sjef for det sivile D.N.L., Det Norske Luftfartsselskap. Norges første hovedflyplass etableres på Gressholmen i Bundefjorden. Den erstattes av Fornebu i 1939. Når den 2. verdenskrigen truer bli han mobilisert og blir eldste offiser i Flyvevåbenets stab i Horten. Ved krigens start klarer han å flykte til England og utnevnes i 1940 til Marineattaché i Washington. Her organiserer han opprettelsen av treningsleiren «Little Norway» i Toronto i Canada, for flyktninger fra Norge, som ønsker å gjøre en innsats for fedrelandet.

Det var to adskilte, norske flyvåpen, Hæren og Marinen hadde hvert sitt. Riiser-Larsen ivret sterkt for å slå disse sammen, så innsatsen kunne organiseres langt bedre. Han fikk delvis gehør da de fikk felles ledelse i 1941, under hans ledelse. Han fikk fullt gjennomslag i 1944, da Luftforsvaret endelig ble etablert som selvstendig forsvarsgren, på like linje med Hæren og Marinen. Riiser-Larsen ble forfremmet til generalmajor og utnevnt til Luftforsvarets første sjef.

Kong Haakons 70-årsdag skulle markeres i 1942. Hjalmar fikk æren av å organisere feiringen som skjedde midt i krigstidens London, med stor parade ved Hydepark og en rekke andre arrangement.

19.mai 1945 kom Riiser-Larsen endelig hjem til Norge. Det ble mye trivialiteter og konspirering i tiden som fulgte, noe som gikk sterkt inn på ham. Han forlot Luftforsvaret i 1946. Sterk støtte og sympati fra Kong Haakon selv, var da svært viktig og til stor trøst. Han hadde da grad av både generalmajor i Hæren og kontréadmiral i Sjøforsvaret, og hadde mottatt en rekke medaljer og utmerkelser fra mange land.

Nye oppgaver ventet, i det sivile. Flyvningen her i landet trengte en kraftig og ytterst erfaren organisator. I årene som fulgte ble han engasjert i S.A.S., sammenslutningen av de ledende flyselskapene i Norge, Sverige og Danmark. Det var spesielt de oversjøiske flyrutene han arbeidet med. Han hadde en lang rekke kjente i både inn- og utlandet efter den omfattende krigsinnsatsen sin, noe som sikkert kom godt med i også dette sivile arbeidet.  I 1948 ble han direktør for D.N.L. og arbeidet med det til han gikk av med pensjon i 1955. Som pensjonist flyttet han til Danmark.

Enda en oppgave gav han seg ikast med, da hen meldte seg inn i verdensorganisasjonen Én verden. De hadde mottoet «Fred gjennom verdenslov». I 1951 ble han valgt til president, og var det til 1957.

Hjalmar skrev også flere bøker, både som polforsker og flyver, og om sitt eget liv. Han døde 3. juni 1965 i København, og ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. I en nekrolog fra Aftenposten, Leif Bøhn, stod følgende:

«Hvis hans innsats i livet skal karakteriseres med ett ord, må det bli Pionér. Hans liv var så rikt og mangfoldig - han var flyver, offiser, oppdagelsesreisende, stor bedriftsleder, president for en stor internasjonal organisasjon.  ... Han hadde den meget store sjefs egenskap at han var lojal ikke bare mot sine overordnede, men i like høy grad mot dem som tjenestegjorde under ham.»

JensT.