Referat fra medlemsmøte 12.01. 2026 i Søndre Aker Historielag

Møtet ble holdt i den lille salen i Nordstrandshuset. Vi var 42 inkludert styret. Det var litt trangt, men akustikken var bedre.

Anne Marie ønsket velkommen og gav ordet videre til navnegransker Erlend Tidemann som var kveldens foredragsholder. Han har skrevet bok om «Historien bak Oslos gatenavn» og ville holde et foredrag om det samme temaet.

Hvordan blir gatenavn til?

Nordstrand ble en del av Oslo kommune først i 1948. Etter denne tid er det lettere å spore opp kildene til gatenavnet. Før hørte vi til Aker og det er få kilder som eksisterer om gatenavnene fra den gang.

Navnene kan deles i to hovedgrupper:

spontane navn, eks Skittenstredet

politisk døpte navn, eks Hieronymus Heyerdahls gate

Da Nordstrand var en del av Aker, var det vanlig at innbyggerne og velforeningene bestemte navnene. Veiene hadde kun nummer i reguleringsdokumentene ikke formelle navn, men man tillot spontane navn. Man finner derfor mange spontane navn fra den tiden. Villabefolkningens representanter fikk flertall i kommunestyret på begynnelsen av 1900 tallet. De lokale velforeningene sendte navneforslag til Formannskapet som tok den endelige beslutningen.

I 1904 skjedde den første gatedåp i Aker. Det var Frk Andersens vei på Nordstrand som skiftet navn til Nordstrandsveien. Veinavnet ble siden endret til Solveien.

Opprydding av spontan navnebruk førte til veinavn kaos fra 1920-tallet. På Nordstrand skiftet Brattbakken navnet til Sanatoriebakken i 1909. Ljabruchausseen og Ljanchauseen endres til Mosseveien i 1929 og siden til Enebakkveien fra Ljan. Forlengelsen i Oslo ble endret tilbake til Mosseveien av NS i 1941. Skjoldbakken ble endret til Ljansbakken, Valhallveien til Scheiblers vei og deretter til Slireveien og til sist til Erling Schiøtz vei, Midtåsfaret endret navn til Nøttekneika, Toppåsfaret ble endret til Prinsdalskleiva.

Det ble også stor strid om Agnes Thorsen. Skulle hun hete frøken Thorsen eller Agnes Thorsen når hun ble hedret og hvor? Det ble bestemt at Bankplassen skulle få hennes navn, i dag Agnes Thorsens plass.

På Ljan gikk diskusjonen høyt om Madamveien og Properietærveien som var forslått i komiteens innstilling. Thora Torgersen fra Ljan foreslo å oppkalle veiene etter krigsheltene Kolbein Lauring, Max Manus og etter dr. Carl Christensen. Selskapet til Ljans vel foreslo Storljanveien og Ljanstubben. Det ble stor debatt i «gate- og veinavnkomiteen» i bystyret i 1952. Det ble madam Maren Juels vei som i dag er endret til Maren Juels vei

I Bydel Søndre Nordstrand gikk diskusjonene høyt om Henrik Krummedikes vei. Han var en dansk-norsk adelsmann, ridder, riksråd, høvedsmann og lensherre (1464 – 1530) Han var i sin tid den største godssamler i Danmark-Norge og spilte en viktig og til dels avgjørende rolle i norsk og dansk-norsk politikk. Han eide mesteparten av grunnen i Ljansområdet og langt utover dette. Veien beholdt hans navn i to måneder, så skiftet det til Lusetjernveien.

Etter sammenslåing av kommunene Aker og Oslo i 1948 var det Plan og bygningsetaten som foreslo veinavnet. Det ble opprettet en «gate og veikomite» i bystyret som tok avgjørelsen. Navnet ble ofte gitt for å fremme politiske formål. Hvert nytt politisk regime, satte nye navn på veiene. I byen ble alle veiene hetende gate, men i forstedene ble de kaldt vei.

Først i 1981 fikk bydelene vedtaksmyndighet for veinavn.

Etter krigen ble mange veier oppkalt etter krigshelter, så som Gabbi Lunds vei, skutt av tyskerene i februar 1944, Sigurd Johannesens vei, motstandsmann henrettet i 1941 og Kyhns vei, Kristian Kyhn Gløersen ble skutt av tyskerne på Nordstrand under et fluktforsøk

Veinavnet kunne vekke mange sterke følelser. For eksempel smurte folk i Oslo tjære over alle veiskiltene for Keiser Wilhelms vei etter krigen i 1946

Navngivning var forskjellig i ulike perioder. Følgende perioder skilte seg ut og flere navn fra disse periodene brukes den dag i dag:

Middelalderbyen ca 1000-1624

Christiania etableres 1624-1837

Embedsmannstid 1837-1895

Venstrenasjonalisme 1895-1914

Arbeiderkamp 1914-1987

Språktvister 1901-2011

NS-navn 1941-1945

Kvinnekamp 1901-dd

Forstadshygge 1948-dd

På Nordseterjordet var det kjørbare gangveier som hadde fått lokale navn. Obos kjøpte opp området og ville døpe veiene til Reddik veien, Blomkål veien, Kålrot veien, Selleri veien osv. BU ville ha Pearl Engens vei og Ivar Knutsons vei, «Gate og veinavnkomitéen» ville ha Sauestien og Lammestien, Nordseter borettslag ville ha Nordseterjordet og Nordseterenga.

Endelig vedtak i 1982 ble Ivar Knutsons vei og Jordbær veien.

På Ormøya var det stor strid om man skulle tillate terrasse i navnet. Oslo bystyre hadde aversjon mot denne endelsen i veinavn. Det endte med at Ormøya terrasse ble akseptert i 1977 etter innspill fra Alf Bjerke (H) og Gunnar Nilsen (Ap). Siden er det blitt mange terrasser rundt om i vårt område.

Det ble en aktiv spørrerunde til sist. Det var tydelig at temaet var populært.

Kristin Eckbo