Lørdag 30. august tok lokalhistoriker Finn Erhard Johannessen medlemmer av SAH med på en rusletur på Stubljan. Nærmere 30 medlemmer fikk en solid og underholdende innføring i historien.

Eiendommen Stubljan har en spennende historie. Gården Ljan ble trolig ryddet så tidlig som på 800-tallet. Etter Svartedauden lå Ljan øde. Ljan ble delt i fire, Stubljan ble gjenoppført, som en mindre gård. Gården ble oppkalt etter eieren fra 1620-årene, Christopher Nilsson Stub. Ljansbruket var opprinnelig en avlsgård, dvs. den ble først og fremst brukt til skaffe husdyrene for.

Stubljan hadde 40 oppgangssager i Gjersjøelva og et kruttverk fra 1750. Den drivende kraften bak utviklingen av gården var Peder Müller, som fra før eide gården Hvitebjørn og flere gårder på Nesodden, i Aker og Follo. I 1694 giftet han seg med Sidsel Rasmusdatter, som arvet Stubljan etter sin far. Begge hadde vært gift før og var i 60-årene. Sidsel døde i 1703, Müller i 1714. Han hadde tatt aktive grep for å holde eiendommen samlet. Det ble et omfattende arveoppgjør. Han etterlot seg store mengder jordisk gods.

Viktig for gårdens økonomi var trelasteksporten til England.

I 1749 ble Poul Vogt eier av Stubljan. Tre år tidligere hadde han giftet seg med Karen Holter, som var barnebarn av Peder Müller. På Stubljan sto en innleid bonde for gårdsdriften.

Peder Holter drev eiendommen svært aktivt, rev den gamle bygningen og oppførte en ny og større bygning. Holther giftet seg med Maren Juel, som var mange år yngre enn Holther. Han var en av Norges rikeste og døde i 1783. Maren arvet eiendommen og ble dermed Norges rikeste kvinne. Hun var en aktiv forretningskvinne og deltok ivrig også i selskapslivet og det kulturelle livet i Christiania. Maren Juel var opptatt av å holde seg faglig oppdatert og var kjent som en livlig og humoristisk dame. På et maleri fra 1792 smiler hun lurt, og det var ikke vanlig å smile på slike malerier.

Maren Juel giftet seg på nytt tre år etter at Holter døde., først med Ole Wessel, som var den store kjærligheten. Han døde etter noen år. Markus Rosenkrantz ble ektemann nr. 2, og dette forholdet vet vi lite om. Da han døde giftet Maren seg med Lars Ingier, som var generalveimester. Dette var nok mer et fornuftsekteskap basert på å drive Stubljan godt økonomisk. Det var Lars Ingier som i kraft av sin posisjon som generalveimester innført høyrekjøring (for hestekjøretøy og ridende) i 1828.

Stubljan, ble først og fremst brukt som et utfartssted for eierne og vennene deres. Ljan har sitt utspring i elvenavnet Ljorn, som var det gamle navnet på Ljanseelva.

Før kjøreveiene kom, var adkomsten fra Christiania til Stubljan kjerreveier og rideveier. Først da Ljabruchausseen kom i 1860 ble det kjørevei helt frem. Da ble også de to portnerboligene bygd. De står ennå.

Lysthuset nede ved sjøen ble bygd i 1775. Det ble først og fremst et gjestehus. Den flotte herregårdsbygningen, sammenføyd av to bygninger, brant i 1913, trolig forårsaket av en pipebrann denne kalde vinteren.