Byvandring om 2. verdenskrig med eksklusivt besøk i tyskernes hovedkvarter under Oslo Handelsgymnasium, 14. mai 2025

Vandringen startet fra Nasjonalteateret som ble gjort om til hovedscene for tyskerne med en ny teatersjef, nazisten Gustav Berg-Jæger. Vi beveget oss til 7. juni plassen hvor guiden fortalte om det mislykkede bombeangrepet England hadde over Oslo på dagen Nyttårsaften 1944 i et forsøk på å treffe Gestapos hovedkvarter i Viktoria Terrasse der deres torturkammer var. De bommet på målet og traff bla Ekebergbanen (sporvogn 115) på Solliplass og andre sivile mål. Det førte til at 79 sivile nordmenn ble drept og 27 tyskere. Bombene gjorde stor skade, mange hus i området ble ødelagt. Det var det verste angrepet på Oslo under krigen. For å overraske tyskerne, angrep britiske RAF på formiddagen, i fullt dagslys og klart vintervær. De små bombeflyene av typen Mosquito var de raskeste i verden på dette tidspunktet. De satte kursen oppover Oslofjorden. Målet var Gestapos hovedkvarter på Victoria Terrasse. De tolv flyene kom i to angrepsbølger. Den første angrepsbølgen bommet på målet, men gjorde stor skade der bombene rammet. Den andre angrepsbølgen slapp aldri sin last, for målet ble usynlig i en sky av støv og røyk som reiste seg fra kvartalene der de første bombene traff. Alle flyene fikk skader etter tysk luftvernild, men vendte tilbake. En britisk flyger ble såret. Det har vært lite omtale av dette mislykkede angrepet. Det hele er blitt dysset ned. I Brennpunkt-dokumentaren "Nyttårsaften" forteller Gunnar Sønsteby for første gang om sin og Hjemmefrontens rolle i saken. Angrepet ble gjennomført av britene, men på bestilling fra den norske motstandsbevegelsen.

Vandringen gikk videre til Aker brygge hvor Akers mekaniske verksted lå under krigen. Sjøfartsbyen Oslo hadde verftene sentralt plassert. Akers Mek lå rett ved Rådhusplassen. Verkstedet hadde en viktig rolle under krigen, både som et sentrum for motstand og som et mål for sabotasje i tillegg til å være en viktig arbeidsplass. Ragnar (Pelle) Solli leder av Pelle gruppen, brukte Akers Mek som base. Han rekrutterte andre sabotører så som leder i jernlaget på Aker Mek Gunnar Andersen som igjen rekrutterte fire andre arbeidere til skipssabotasjen 23. november 1944: Ellef Baastad, Osvald Kristiansen (skiftet navn til Vinde etter krigen), Gunnar Andersen (skiftet navn til Granholt etter krigen), Johan Grønholdt og Erik Marcussen (skiftet navn til Julsvik etter krigen). Denne dagen ble de norske skipene M/S Taiwan, M/S Troma, og S/S Kaprino, samt det tyske M/T Euroland, helt eller delvis senket. På Nyland verksted, der andre arbeidere sto for sabotasjen, fikk M/T Schleswig og M/S Arna store skader. Tyskerne betegnet aksjonen som lammende. Den blir omtalt som den største og viktigste i Oslo-området under krigen.

D/S "Selma" var et tysk lasteskip som ble ødelagt i en eksplosjon ved Filipstadkaia i Oslo 19. desember 1943. Dette ble kjent som "Filipstadulykken". D/S «Selma» var et tysk lasteskip på 1414 brutto registertonn, bygd ved Kiel i 1924. Den 19. desember 1943 lå «Selma» til kai

ved Filipstad i Oslo. Klokka 14:28 eksploderte omkring 1200 tonn ammunisjon, noe som forårsaket over 39 norske og omkring 75 tyske dødsfall, samt store materielle ødeleggelser. Et kull lager i nærheten begynte å brenne og brandt i 3 uker. Husene i nærheten ble totalødelagte, og folk måtte flytte. Det sterkt skadete skipet ble slept til Hellvikflu ved Nesoddlandet. Den 11. januar 1944 var det nok en eksplosjon ombord, uvisst av hvilken grunn. Tre tyske soldater omkom i denne eksplosjonen, og «Selma» gikk til bunns. Vraket ligger på 14–25 meters dyp. Alle omkomne er hentet opp, så skipet kan dykkes på.

Fra Filipstad vandret vi opp til Parkveien og til bunkeren under Oslo Handelsgym. Bunkeren rommer en ny okkupasjonshistorisk utstilling med vekt på kampen om demokratiet under krigen og i dag. Anlegget ble etablert under annen verdenskrig og var en del av et større system av tyske bunkere i Ruseløkka området. Hovedsetet for Wehrmacht var i Parkveien 65 – Oslo Handelsgyms bygninger. Da Oslo Handelsgymnasium sto ferdig i 1940, rykket tyskerne inn. Bygningen var ny og moderne. En periode tjente anlegget også som hovedkvarter for Gestapo. Her holdt Reichskommissar Josef Terboven til. Han hadde først hovedkvarter på Stortinget, men trengte et mer beskyttet sted. Terboven tok livet sitt på Skaugum 8. mai, men den tyske aktiviteten i Parkveien 65 pågikk helt frem til 13. mai.

Under skoleanlegget ligger det store bunkeranlegget. Tyskerne gravde opp skolegården og bygget en 156 kvadratmeter stor bunker under skolebygningen. På to etasjer fikk de alt de trengte til en kommandosentral. Bunkeren består av flere rom: kommunikasjonsrom, matvarelagre, radiosendere, garderober, latriner og førstehjelpsstasjon. Den ligger hovedsakelig på ett plan, men har en underetasje med råsprengte tunneler som på grunn av bevaringstilstanden ikke er tilgjengelig for publikum. Bunkeren hadde flere innganger, både fra skolebygget og med dør mot Parkveien markert med en forseggjort lykt. Døren ligger vis à vis KNA-hotellets sidefløy som inntil nylig ikke har vært en del av hotellet, men tjent forsvarsmessige formål. Bunkeren i nr. 65 er godt bevart og skolen er også eier av en del inventar som stammer fra okkupasjonsmakten. Anlegget har stor militærhistorisk interesse som hovedkvarter for Wehrmacht og er karakteristisk for hvordan tyskerne konsoliderte seg i de større byene ved å rekvirere store bygninger som skoler og hoteller for å videreutvikle dem med bunkere og i noen tilfelle også forsvarsverk. På skolens tak var det eksempelvis plassert luftvernartilleri.

Anlegget er tilbakeført til kommunen som eier av hele eiendommen og ivaretas av Oslo Handelsgymnasium med henblikk på museal formidling.

De siste årene har lærere jobbet med å lage et museum i bunkeren. De har hentet inn gjenstander fra krigens dager. Terbovens telefon, askebeger, salongbord, dolk og forstørrelsesglass er samlet her. Dolken og forstørrelsesglasset er gitt av sønnen til en av «Milorg»-gutta. Man ser at Terboven hadde radioen på høyre og telefonen på venstre side på skrivebordet sitt. Uniformer fra 1. verdenskrig ble gjenbrukt. Det er bl.a. utstillet en rekke våpen og et stort billedmateriale fra krigen. Under bunkeren går det tunneler til KNA-hotellet, Ruseløkka skole og Victoria terrasse. Det sies også at det finnes ganger til Slottet og Akershus festning, men dette er ikke bekreftet.

Det var 3 grunner til at Tyskland invaderte Norge: ideologiske, strategiske og økonomiske. Tyskerne ville kontrollere Nordøst Atlanteren, Murmansk og Arkhangelsk er isfrie om vinteren. Tyskerne trengte base i Norge for å få denne kontrollen. Økonomisk trenge de malmen som kom via Narvik. Danmark var et springbrett til Norge. Danmark kunne ikke forsvare hverken landbaserte, flybårne eller sjøbårne angrep. Ved hjelp fra de allierte, vant nordmennene slaget om Narvik. Etter dette ble de fleste allierte troppene trukket lenger syd i Europa pga opptrappende krigsaktiviteter der. Dermed sto Norge uten vesentlig forsvar.

11000 nordmenn, inkludert krigsseglerne omkom under krigen. Dermed slapp Norge billigere fra krigen enn mange andre land selv om hvert tap var en tragedie.

Turen anbefales for alle interesserte. Kristin Eckbo