Referat fra to foredrag på medlemsmøte 28.04 2025.

Det var ca 40 fremmøtte.

Det første foredraget ble holdt av tidligere byantikvar, nå friantikvar Janne Wilberg. «Æreskirkegården på Ekeberg og det tyske «gravemaskineriet»

At vi i det hele tatt har nedtegnet informasjon om dette, er takket være de lokale historielagene og andre private. Ekeberg krigskirkegård, også omtalt som Ekeberg æreskirkegård og på tysk Ehrenfriedhof Ekeberg, var en æreskirkegård på Ekeberg i Oslo under andre verdenskrig for falne, tyske soldater. Opprettelsen ble kunngjort i Deutsche Zeitung in Norwegen 20. mai 1940. Gravlunden skulle bli på hele 950 mål, og dermed være den største i Norge.

Tyskernes byråkrati var det som gjorde denne kirkegården mulig. Dette var Terbovens skryte brosjyre. Forbildet var Troyan minnesmerket i Roma, Trajansøylen, en triumfsøyle som feirer keiser Trajans seier i de dakiske kriger, ferdigstilt i 113 e.kr. samt Austerlitz Pyramaiden bygget i 1804 av Napoleons soldater på et av de høyeste punktene ved Utrecht, en 36m høy pyramide av jord. Dette var det første fredsmonumentet.

2. verdenskrig i Norge var for tyskerne kampen om sjelene. De skulle nazifisere alt og alle – de startet med det gode. Terboven gav nordmennene to valg, for Hitler eller imot.

Alle politiske partier ble lagt ned, det samme ble teatrene. Opera Comic ble opprettet, nå Christiania Teater. Nasjonalteateret ble Den Norske Nazi scenen. Karl Johan ble en propaganda- og paradegate for tyskerne.

Kirkegården ble anlagt like ved Ekebergrestauranten og bak Sjømannsskolen, på området som nå er kjent som Svenskesletta eller «Hundesletta».

Det ble opprettet individuelle graver. Tyske kvinner og barn la ned blomster. Alle gravene ble fotografert og bildene sendt til de pårørende.

Da gravlunden ble nedlagt i 1952/1953, hadde den 2956 graver. Disse ble flyttet til Alfaset krigskirkegård.

Det var et betydelig antall tyske falne i Osloområdet etter invasjonen, noe som spesielt skyldtes senkningen av «Blücher». Det ble opprettet midlertidige krigsgraver på Vestre gravlund, der kister ble lagt ned to og to i gravene. Den 16. april ble 270 falne gravlagt der, og 19. april kom ytterligere femti falne. Det fortsatte så med enkeltbegravelser gjennom april og mai.

Oslo kommune forsøkte å få lagt den permanente krigskirkegården utenfor selve byen, på steder som Huseby, Sogn eller Grefsen. Men tyskerne hadde tidlig bestemt seg for Ekeberg, med den begrunnelse at «tyskere skal ligge høyt og fritt».

Det meste av krigskirkegården, ble lagt på kommunens grunn. Noe privat eiendom ble ekspropriert, og villaen Bellevue bak Sjømannsskolen ble revet. Firmaet Norske Hager fikk i oppdrag å forberede kirkegården. Den tyske hagearkitekt Ralf Tischler var sentral.

I slutten av mai begynte flyttingen av de falne fra Vestre gravlund til Ekeberg. Under den første høytideligheten på Ekeberg oppdaget Nikolaus von Falkenhorst at det manglet en appellplass, og dette ble innarbeidet i planene. Kirkegården ble organisert rundt tverraksen, den var anlagt i terrasser på begge sider av en stor trapp. På toppen av trappen var et platå med et flere meter høyt kors, og et relieff med hakekors og den tyske ørn. Over hver grav var det satt opp et såkalt mønekors.

Det ble avholdt en rekke seremonier på krigskirkegården. De viktigste årvisse seremoniene var «helteminnedagen» (Heldengedenktag) for falne tyske soldater, som ble markert av tyskerne 16. mars 1941, 15. mars 1942, 21. mars 1943, 12. mars 1944 og 11. mars 1945, med kransepålegging foran minnesmerket på kirkegården, årsdagen for invasjonen 9. april og minnedagen for de falne «nazi-martyrene» i ølkjellerkuppet i delstaten Bayern 8. november 1923. Det var også seremonier under Joseph Goebbels' besøk i Norge 28. november 1940 og Heinrich Himmlers besøk.

Soldater som døde «uten ære», hvilket nesten uten unntak vil si de som ble dømt til døden av en tysk krigsrett, ble ikke gravlagt på Ekeberg. 105 tyskere og østerrikere ble under slike omstendigheter stedt til hvile på Vestre gravlund og 68 på Grefsen kirkegård.

Etter frigjøringen i 1945 var det et sterkt ønske om å flytte krigskirkegården. Dette skyldes både at man ikke ønsket en så flott beliggenhet for en tysk krigskirkegård, og at man ønsket å ta tilbake friarealene som hadde blitt brukt til kirkegården. En trapp ble sprengt av noen gutter, men ellers fikk kirkegården være i fred. Tyske soldater som ventet på hjemsending, tok seg av stellet.

Et forslag om å flytte de falne til Tyskland gikk ikke gjennom. Man tenkte så på å kremere levningene for å gjøre det lettere å flytte dem, men dette viste seg å være umulig. Det er vanskelig å kremere lik som har ligget så lenge som fem år i jorden. I tillegg var opp mot 40 % av de falne katolikker, og Den Katolske Kirke tillot på den tiden ikke kremasjon. Som en nødløsning ble det foreslått å fjerne deler av anlegget slik at det ble mindre prangende, men dette løste ikke problemet med friarealet.

Løsningen kom etter at Oslo kommune i 1950 kjøpte to gårder, Arveset og Grav, for å anlegge en ny gravlund. I 1951 ble det foreslått å flytte krigsgravene dit. Dette ble vedtatt i 1952, og den tyske krigskirkegården ble dermed den første delen av Alfaset gravlund som ble tatt i bruk. Flyttingen skjedde i løpet av september og oktober 1952, og krigskirkegården på Alfaset ble ferdigstilt i løpet av 1953.

Etter flyttingen ble nesten alle spor etter anlegget på Ekeberg fjernet. Noen steder kan man finne rester etter murer og trapper under vegetasjonen. Disse restene ble sommeren 2013 rehabilitert som ledd i etableringen av Ekeberg skulpturpark, i regi av Christian Ringnes. Prosjektet hadde offentlig godkjenning, men var omdiskutert.

Kristin Eckbo

Deretter holdt nestleder i SAH, forfatter Ivar Sekne et foredrag om

«Tyskerbrakkene på Lambertseter».

Lager Nordstrand, også kalt Lambertseterleiren eller Nordstrand Camp, var en tysk gjennomgangsleir for Wehrmachtsoldater som lå på Lambertseter i Oslo der Cecilie Thoresens vei går i dag. Lager Nordstrand var det tyskerne kalte leiren, og betyr «Leir Nordstrand». Leiren strakk seg over et område på 240 dekar. Hovedsakelig eiendom som tidligere tilhørte Lambertseter gård, da eiet av A/S Ekebergbanen, som ble beslaglagt av tyskerne. Planleggingen startet høsten 1940, og Ing. Thor Furholmen A/S fikk i oppdrag å bygge brakkene til leiren. Leiren stod ferdig tidlig i 1941 og kunne på det meste huse 3000 mann. Det ble oppført 42 store og 14 mindre brakker i tillegg til 9 staller. Mellom brakkene gikk den såkalte «Burma»-veien hvor det også lå en fotballbane. Leieren på Lambertseter var den nest største tyskerleieren i Oslo, bare slått av leieren på Sjursøya. Det var hele 56 leiere i Oslo-området.

Det var grønnsakåkrene på Lambertseter gård som Wehrmacht byget brakkene på, rett nedenfor kortbølge og langbølgemastene. Leieren var en gjennomgangsleir for tyske soldater som ventet på å bli sendt til øst-fronten. De hadde med seg muldyr som lærte å klatre på Lambertseter. 11. april kom de første overlevende fra Blûcher som skulle innta kringkastingsstasjonen. De flyttet inn i hytter i Radarveien. En lokal kvinne prøvet å forsvare seg mot tyskerne med maskingevær. Wehrmach hadde imidlertid gitt ordre om at tyskerne skulle bli venner med de de sivile. De skulle beskytte Norge mot England. Så kvinnen ble ikke fengslet.

Flere nordmenn ble beordret til å samarbeide ved oppførelsen av leieren bl.a. Arne Svenningsen på Bakkerud. Thor Furuholmen ble bedt om å bygge anlegget. I 1941 sto 42 store og 14 mindre brakker + 9 staller ferdig. Det var prefabrikkerte brakker hvor platene var produsert i Norge. Oslo Rørleggerbedrift ble bedt om å installere vann og kloakk. Av totalt 56 brakker ble 16 av disse benyttet som mannskapsbrakker, som hadde kapasitet til å huse 90 mann. Disse lå nord i leiren. De resterende brakkene ble brukt som kantiner, latriner, og en som offisers brakke. Sør på leirområdet kunne det i tillegg huses 545 hester/muldyr samt 150 biler fordelt på syv garasjer. I de sørligste brakkene befant latrinene seg. På området var det også en låve, to hesteskosmier og en kontorbrakke. Det ble planlagt å bygge underjordiske ganger i leiren. Det ble bestilt inn metall til dette formålet i 1944. Disse gangene ble nok aldri påbegynt da krigen tok slutt kort tid senere.  Området rundt leiren var skiltet som minelagt, men dette ble aldri gjort i motsetning til rundt den nærliggende kringkasteren. I stedet var det strengt vakthold i form av patruljer og stående vakter. Disse var et prioritert mål for Milorg under ledelse av Terje Diesen. Ordnungspolizei holdt folk unna leieren, men den var ikke så vanskelig å komme inn i, så gutter snek seg inn og stjal høner og grisunger fra tyskerne. Noen tyske telegrafister som var sivile, delte bolig med vaktmesteren på Lambertseter gård. De skulle skape forstyrrelser for de alliertes sendinger. Det var folksomt i hovedbygningen, men Gabriel Søyland holdt ro og orden i huset. Siv. Ing. Axel Møller Kristensen bodde i 1. etasje på gården, og også hans mor på 91 år bodde i huset. Gutterommet ble leit ut til hybel som hadde damebesøk

Etter krigen ble brakkene brukt til sosialboliger frem til 1956, men først flyttet flyktninger fra Sverige inn midlertidig. Disse var norske, men hadde mistet hjemmene sine her. Nazister ble også plassert i brakkene. A/S Ekebergbanen tok i bruk de beste brakkene. Alle kunne hente vann i kranen utenfor brakkene. Det var strøm inne. Badstuen ble åpnet for sivile. Det ble funnet enorme mengder med våpen i leieren. De tyske offiserene samarbeidet med Milorg etter kapitulasjonen og leverte inn rifler og håndgranater. På spriten og vinen som var igjen i leieren laget tyskerne et skikkelig drikkegilde. Siden ble flere hus bl.a. på Hovedøya bygget av materiale fra leieren.

Kristin Eckbo