Plakatene viser oss verdier og idealer opp gjennom tidene som mange er glemt i dag. Man må derfor tolke plakatene ut fra datidens øyne. Hun viste oss hvordan plakatene opprinnelig ble slått opp på hushjørner og stolper der folk gikk. Plakatklistring var et eget yrke. I dag flasher de inn over alt fra stasjoner, film og sosiale medier. Det startet med ren tekst, deretter dominerte bildene. De første plakatene ble trykket i Paris, eks laget av kunstnere som Toulouse-Lautrec. Siden har mange kunstneres bilder blitt brukt til inntekt for sunnhet, tobakk, alkohol, politikk, klær m.m.

I 1990 ble plakater innlemmet i pliktarkiveringsloven for å bevare kulturarven. Det er grunnen til at Nasjonalbiblioteket nå tar vare på plakatene. De viser datidens hendelser, humor og mote, mat og drikke, alkohol og sex. Det var også varslings- og propaganda plakater, særlig under krigen. Det er plakater med budskap som ikke aksepteres i dag, som barnearbeid, røyking, sex og alkohol, eksempel Benetton. Reklamen er et termometer på verdier i samtiden. Mange av disse ble forbudt ved lov i 1975. Mange plakater er nå blitt samleobjekter og selges på auksjoner.

I dag forskes det på reklamens virkning på oss og på hvilken type reklame som er mest effektiv. Og til hva. Reklamen hjernevasker oss, blir en slags massesuggesjon; stem på nazistene, løp og kjøp….. Sosiale medier, influensere påvirker ikke bare voksne, men også ungdom og barn. Reklameloven blir en viktig kontroll av hvordan vi kan påvirkes.

Det ble et morsomt foredrag til ettertanke.

Det var 26 fremmøtte og de gav uttrykk for stor tilfredshet med foredraget. Det ble stillet mange spørsmål og gitt kommentarer.

Det ble solgt lodd for kr 1190,-

Kristin Eckbo