Fellesmøte for Søndre Aker historielag og Lambertseter historieforening.

17.10 2024 ble fellesmøte avholdt på Lambertseter gård. Det var godt oppmøte med ca 50 tilstede. Foredragsholder var Marthe Breen som fortalte om Gina Krogh og Cecilie Thoresen. Ivar Sekne introduserte henne.

Martha Breen introduserte først hennes mange bøker. Hun har skrevet om mange kvinner men konsentrerte seg i kveld om Gina Krogh og Cecilie Thoresen som påvirket samfunnet slik at kvinner fikk rett til å ta eksamen artium, nedfelt i lov av 1882, og siden fikk stemmerett i 1913 som et av de første i land i verden.

Fremdeles er Oslos veier oppkalt etter ca 360 menn, og kun 140 kvinner. Ikke alle kvinnene har engang fått sitt fulle navn oppkalt, men kanskje bare fornavn.

Cecilie Thoresen

På en tid da kvinner "ikke egnet seg til annet enn å ta seg av hus og hjem", fikk hun kjempet gjennom retten til å ta eksamen artium

Cecilie Thoresen (1858 – 1911) var oppvokst på gården Marienlyst i Eidsvoll. Hun var nest eldst av distriktslege Nils Windfeldt Thoresen og Marie Johanne Benneches fem barn. 

Cecilie viste tidlig interesse for å lese, og alt som 4-åring «hjalp hun faren» med å lese søndagsavisene.  Skolegangen foregikk i privatskoler, og ett år hadde de huslærer. 

Faren var en ivrig skientusiast, og lærte tidlig alle barna å gå på ski. Cecilie deltok til og med i hopprenn, og det var svært uvanlig for jenter på den tiden. Hun og venninnen Eva Sars, som senere ble gift med Fritjof Nansen, vakte stor oppsikt da de som eneste kvinner ankom Husebyrennet i Vestre Aker på ski.

Cecilie Thoresen oppdaget tidlig at kvinner ble urettferdig behandlet i samfunnet. Hun var en stor beundrer av Bjørnstjerne Bjørnson og Johan Sverdrup, og allerede som ung leste hun John Stuart Mills «The Subjection of Women» og Georg Brandes' «Hovedstrømninger». Han mente at menneskene skulle tenke selv, ta egne valg og ikke la seg påvirke så mye av bibelen og den protestantiske kirkens holdninger, som tilfellet var på den tiden.

Middelskolen var opprinnelig kun for gutter. Det kunne nemlig «forkvakle Kvindens Uddannelse for hendes egentlige Livskald» eller «lede dem inn på spor som ville fjerne dem fra deres egentlige bestemmelse». (Sitat Joh. Steen, senere statsminister for Venstre.)

Først i 1878 ble middelskolepensum for piker vedtatt ved lov, men pensum i matematikk var innskrenket i forhold til guttenes pensum. Samme år bestemte Cecilie Thoresen seg for å ta middelskoleeksamen, og tok eksamen ved Nissens pikeskole i Kristiania i 1879.

I Sverige og Danmark hadde kvinner i perioden 1870-75 fått lov til å studere ved universitet og ta eksamen i de fleste fag, unntatt teologi. I Sverige var også juridikum stengt for kvinner.

Eksamen artium i Norge bygget på middelskolens pensum, men prøven ble avlagt som en inngangsprøve ved universitetet, og det var fortsatt stengt for kvinner i Norge.

Distriktslege Thoresen søkte i 1880 Kirkedepartementet om datteren kunne få adgang til å avlegge examen artium ved Universitetet. Departementet ba kollegiet på Universitetet uttale seg om kvinner hadde – etter gjeldende lov om middelskolen – adgang til å ta artium? Det juridiske fakultet sa nei: «Adgangen til at underkaste seg Universitetets Examina skal være indskrænket til Mænd». 

Høsten 1881 tok Cecilie selv kontakt med stortingsrepresentant for venstre Hagbard E. Berner. Han utarbeidet et forslag til «Lov om Kvinders Adgang til at underkaste sig examen artium og philosophicum» og fremmet det i Odelstinget 14. februar 1882. Tross motstanden blant de universitetsansatte ble loven vedtatt, og regjeringen godkjente den under tvil 15. juni 1882. Men «Hermed er det ikke givet Adgang til Universitetets Embedsexamener.» Det var teologi, jus, medisin og filosofi som ga makt og innflytelse, derfor passet det ikke for kvinnenaturen å studere dette.

Cecilie Thoresen var klar for eksamen få uker etter. Men så ble hun nektet, fordi hun hadde middelskole med innskrenket matematikk, som loven jo foreskrev for kvinner. Hun fikk i all hast tatt en tilleggsprøve. 

24 år gammel gikk hun opp til eksamen artium i tolv fag. Av 159 påmeldte kom bare 85 videre til muntlig. Hun var blant de 30 som fikk «meget godt». Hun var godt fornøyd, men skuffet over en 3-er i sitt beste fag, matematikk. Enkelte hevdet etterpå at hun var blitt for strengt bedømt, fordi det var forventet at hun skulle gjøre det dårlig i logisk tenkning.

Så fikk Cecilie Thoresen begynne å studere.
Ved immatrikuleringen 8. september 1882 sa professor L.M.B. Aubert i sin tale at det som nå var skjedd var viktig for at kvinner skulle kunne få adgang til å få utfolde sine evner: «dog uden at overskride sin naturlige Begrænsning.»

I 1883 ble Cecilie Thoresen første kvinnelige medlem i Det Norske Studentersamfund. 

Etter anneneksamen – forberedende med tilleggsprøve i latin – begynte hun å studere realfag, matematikk, fysikk, kjemi og astronomi. Hun var eneste kvinne på forelesningene. I to semestre 1886/87 studerte hun kjemi ved Polyteknisk Læreanstalt i København, og fortsatte hjemme i Norge. Hun var da forlovet. Da det gjenstod et par semestre avbrøt hun studiet og giftet seg med advokat Fredrik Arentz Krog, bror av Gina Krog. Hun forsøkte å studere videre, men måtte gi opp da hun skulle ha sitt tredje barn. Morsrollen i samfunnet krevde at hun var hjemme, selv om hun i det øvre borgerskap kunne ha både to og tre hushjelper. Hun var likevel et godt forbilde for sine barn. Alle tre, også datteren, ble etter hvert studenter ved universitetet

Arbeid for kvinnesak og stemmerett

Cecilie Thoresen stiftet den 2. desember 1883 diskusjonsforeningen Skuld - «til kvindesagens fremme» - sammen med fem jenter som gikk på et privat artiumskurs de hadde fått i gang. Hun var eneste student, og den eldste, og ble foreningens «præsidentinde». Foreningen tok initiativet til gratis undervisning for ubemidlede kvinner, et tiltak som varte i et tiår og fikk noe kommunal støtte. Her satt kvinner som Anna Bugge, Marie Holtz; Betzy Kjelsberg, ingen menn hadde adgang. Men stemmeretten ble ikke prioritert. Her ble diskutert kvinners klesdrakt, og kvinners rett til skolegang og artiumskurs.

Norsk kvinnesaksforening

Skuld ble forløperen til Norsk Kvinnesaksforening, som hun var med på å stifte i 1884 sammen med sin senere svigerinne Gina Krog og venstremannen Hagbard E. Berner. 

Formålet var å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet ». Foreningen arbeidet for sosial og økonomisk likestilling. Thoresen satt i styret i til sammen 11 år og fungerte ofte som debatt- og møteleder

Kvinnestemmerettsforeningen

Fordi Kvinnesaksforeningen ikke ville prioritere stemmerettsaken, ble Kvinnestemmerettsforeningen stiftet i 1885. Cecilie Thoresen var en av 10 stiftere. Sammen med Gina Krog. Bare kvinner kunne være medlem der, og formålet var å skaffe kvinner statsborgerlig og kommunal stemmerett på samme betingelser som for menn. Hun satt i styret helt til 1902. Deres tidsskrift var Nylænde. De fleste medlemmene var enslige kvinner, eller kvinner hvis ekteskap gikk i oppløsning som følge av saken. Kirken med Johan Høegh i spissen sa at « den frigjorte kvinnen var et vanskapt misfoster».

Vararepresentant i bystyret

Lovendringen i 1901 ga Cecilie Krog kommunal stemmerett og valgbarhet – i kraft av hennes manns inntekt. Hun stilte på Venstres liste ved de tre første valgene, og satt som vara for Venstre i Christiania bystyre i 1901. 

Norske Kvinners Nasjonalråd

I nært samarbeid med Gina Krog ble Norske Kvinners Nasjonalråd stiftet i 1904, og hun kom med som vararepresentant til det første styret. Hun ble formann i Kristiania kvinneråd i 1908, og samme år var hun delegat til Det internasjonale kvinnerådsmøtet
i Genéve. 

I 1905 ble hun valgt inn i den kommunale tilsynskomité for syke- og sinnsykehus, og satt også perioder i lagretten. Hun var også med i tilsynet for Kristiania kretsfengsel.

Kvinnenes stemmer ved kongevalget i 1905

Cecilie Krog representerte Norsk Kvinnesaksforening i kvinnedeputasjonen som møtte opp i Stortinget 13. august 1905 – folkeavstemningsdagen – for å overlevere en støtteerklæring fra en lang rekke foreninger. De utrykte samtidig en beklagelse over at kvinner ble utelukket fra å delta i folkeavstemningen om hvorvidt Norge skulle gå ut av unionen med Sverige. Kvinnenes underskriftet støttet et JA til unionsoppløsning, men det var bare mennene som fikk stemme ved folkeavstemmingen i 1905.

Gina Krog: Strateg, igangsetter og organisator

Jørgine Anna «Gina» Sverdrup Krog var en norsk kvinnesaksforkjemper, venstrepolitiker og redaktør. Hun ble født i 1847 i Flakstad, Lofoten. Faren hennes hadde vært sokneprest der, men han døde noen måneder før Gina kom til verden. Som skikken var, tok moren med seg de tre barna til mannens familie, og Gina vokste opp på Karmøy. Men da hun var åtte år, flyttet de til Kristiania, fordi moren ville at barna skulle få skikkelig skolegang. Gina gikk på Fru Autenrieths Pikeskole. Hun fikk ikke formell utdanning utover dette, men jobbet som lærerinne i flere år som voksen, og studerte på egen hånd. Hun giftet seg aldri, men styrte en tid huset for broren, Fredrik Krog. Fra hun var 33 år, var Gina Krog opptatt med kvinnesaken på fulltid. Advokatbroren Fredrik forsørget henne så hun kunne slutte som lærer, noe han fortsatte med så lenge hun levde.

I et intervju fra 1912 deler hun livet sitt inn i «min balltid», «min husmor- og lærerinnetid» og «kamptiden».

Hun var den dominerende skikkelsen i den borgerlig-liberale kvinnesaksbevegelsen i sin levetid og en lederskikkelse i kampen for kvinners stemmerett. Der andre kvinnesakskvinner godtok kompromisser, firte Gina Krog aldri en tomme på kravet om full økonomisk og politisk likestilling med menn. Hun var selve høvdingen for stemmerettskampen – strateg, igangsetter og organisator. Dessuten var hun drivkraften i oppstarten av hele fire kvinneorganisasjoner.

«Prutningsforslaget»

I 1897 ble det uenighet også i Kvinnestemmerettsforeningen om hvordan kampen skulle føres. Et flertall ønsket å gå til Stortinget med et forslag om å innføre kommunal stemmerett for kvinner som hadde en skattbar inntekt på 800 kroner i byen og 500 kroner på landsbygda. Disse inntektsgrensene var høyere enn betingelsene for mennenes stemmerett. Krog kunne ikke støtte noe som gikk bort fra kravet om likestilling. Hun kalte forslaget for et «prutningsforslag», og gikk av som formann – offisielt frivillig, men sannheten er at hun ble kastet.

Hun stiftet da en ny forening: Landsstemmerettsforeningen (LKSF), som fikk enda flere medlemmer enn Kvinnestemmerettsforeningen.

I 1880 reiste Gina Krog til Storbritannia for å gjøre seg kjent med den engelske stemmerettsbevegelsen. Herfra begynte hun å skrive artikler i avisene, først anonymt, senere under merket G --g. Hun lot seg inspirere av engelske kvinnesaksorganisasjoner, men enda mer av den amerikanske kvinnebevegelsen. Krog var også en av de to kvinnene som holdt innlegg den første gangen kvinner deltok i en offentlig debatt. Det gikk for seg i Studentersamfunnet høsten 1884, da tre kvelder var viet til kvinnesak.

Redaktør og regjeringens representant

Som organisator og ideolog for den nye kvinnebevegelsen hadde Krog flere bein å stå på. Hun var redaktør for bladet Nylænde fra det ble lansert som Kvinnesaksforeningens blad i 1887. Her krevde hun full redaksjonell frihet helt fra starten. Deler av styret ønsket et redaksjonsråd, men Krog vant denne tautrekkingen. Det kom raskt kritikk om at hun sensurerte innlegg, og hun ble flere ganger forsøkt kastet fra stillingen. Da styret i 1893 bestemte å legge ned Nylænde av økonomiske grunner, tok Krog over som eneutgiver for tidsskriftet, og hun beholdt ansvaret for bladet så lenge hun levde.

Kamptiden var likevel ikke over. For selv om stemmerettsaken var vunnet, var kampen for kvinners politiske innflytelse langt fra ferdig. Nå gjaldt det å få kvinnelige representanter inn overalt der de viktige avgjørelsene ble tatt – som på Stortinget: «Når 1914 kommer, vil man ikke finne flere kvinner der inne [i Stortinget] med rett til å ‘stemme i helligdommen’, enn man fant i riksforsamlingen på Eidsvold i 1814,» skrev Krog i Nylænde litt senere på året. Hun krevde derfor at kvinneorganisasjonene måtte være påpasselige som aldri før, slik at kvinner kunne få sin rettmessige plass i hjem og samfunn, i stat og kirke.

Selv la hun ikke ned kampen før hun døde, bare 69 år gammel i 2014. Gina Krog var den første kvinnen som ble gravlagt på statens regning. En rekke statsmenn var til stede. Bergljot Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnsons datter sang, og kvinnelige akademikere sto æresvakt.

Gina Krog var også pioner på andre områder enn i politikken. Hun var for eksempel en av de første kvinnene som begynte å gå i Jotunheimen, og ble kjent som «tindebestiger». Krog var også glad i andre typer friluftsliv. Hun gikk gjerne på skøyter og ski og drev i tillegg med svømming.

Kristin Eckbo