Referat fra møte på Sjømannsskolen 16. 09. 2024, 

Det ble avholdt et interessent foredrag av Wenche Lie Giæver om Per Krogh og hans dekorasjon av veggene i Sjømannsskolen. Antall fremmøtte 43.

Per Krohg var sønn av malerne Oda og Christian Krohg. Familien bodde i Paris da Per Krohg vokste opp. Han viste tidlig store kunstneriske talenter og ble omtalt som et vidunder barn. Han var elev først hos faren fra 1903 til 1907, ved Académie Colarossi 1906–09, og så hos Henri Matisse fra 1909 til 1910 hvor han traff Lucy Vidil, en aktmodell som ble hans store kjærlighet og senere hans første kone. De bodde i Paris og fikk sønnen Guy.

Per Krogh ble påvirket av kunststrømningene i Paris, og særlig kubismen ble viktig i utviklingen av uttrykksformen hans.  Under oppholdet i Paris laget den franske billedhuggeren Chana Orloff i 1924 en skulptur av Per Krohg, sittende med et trekkspill. Den står nå utenfor lokalene til Kunstnerforbundet i Kjeld Stubs gate 3 i Oslo. 

Tilbake i Paris etter krigen tok Krohg et oppgjør med kubismen og den flatebundne stil som hadde preget hans maleri de siste årene. I takt med den rådende tendens i Paris-skolens maleri vendte han seg også etter hvert mot mer tradisjonelle, maleriske kvaliteter. Tegningen og fargen møtes i et friere strøk, som samtidig fremhever fargens sensuelle, stofflige kvaliteter og lar figurene forenes med et ofte sceneaktig handlingsrom. Disse kvalitetene virket inn på dekorasjonene han i årene 1922–24 (etter konkurranse 1919) utførte på Sjømannsskolen i Kristiania. De ble møtt med nesten unison begeistring og betydde Krohgs endelige gjennombrudd som maler for det norske publikum, som gledet seg over at han hadde lagt sin tid som eksperimenterende modernist og enfant terrible bak seg. 

Han vant konkurransen om utsmykningen i1919 til tross for at han aldri hadde utført fresko malerier før. Det var hans ideer til utsmykningen som gjorde at han vant. Han ville male årets gang representert med alle stjernetegnene som styrer oss, dagen og natten, livet i storm og godvær og skjebnen som rår. Det var et vendepunkt i tiden hvor dampskipene tok over for seilskutene som også ble hans motiv. Elevene og de ansatte på Sjømannsskolen likte imidlertid ikke dekorasjonene, de var for romantiske og for lite tekniske. De prøvet stoppe betalingen til Krogh. Han forsøkte å innrette seg etter deres ønsker, men uten at dette hjalp.  

Det var en vanskelig tid for Per Krogh da han tok fatt på utsmykningen. Han slet en del for å lære seg teknikken, arbeidsstillingen var vanskelig da han måtte stå på stillas. Han måtte arbeide fort, før muren tørket. Samtidig hadde hans kone innledet et forhold til maleren Jules Pascin slik at hans privatliv var truet. Han var redd for å miste henne og skrev lidenskapelige brev hver dag til henne. Per Krogh vokste selv opp i et turbulent hjem som medførte at han var veldig opptatt av å ha et trygt og godt hjem for seg og sin nære familie som han var veldig redd for å miste. Noe som også fremgår av et av billedmotivene. Han klarte imidlertid ikke å utkonkurrere sin rival. Ekteskapet varte fortsatt i mange år, men ble oppløst i 1934. Samme år giftet han seg med Ragnhild Helene Andersen og de fikk 3 barn, Even, Morten og Veronica.  

Gjennom 1920-årene ble han stadig tettere knyttet til kunstnermiljøet i Norge, og hadde flere utsmykningsoppdrag. Han var lærer ved Académie Scandinave i Paris 1926–27, og etter at han flyttet til Norge var han overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1934–46 og professor ved Statens kunstakademi 1946–58. Han var formann i Bildende Kunstneres Styre (BKS) 1937–39 og medlem av BKS' faste jury 1918 og 1934–37. Per Krohg har utsmykket flere offentlige bygg med store freskomalerier: Kunstnernes Hus i Oslo (1932), Oslo Lysverkers gård (1930–32), Nasjonalbiblioteket (1933), Fysikkbygningens vestibyle ved Universitetet i Oslo (1936–38), Oslo rådhus (1939–49), Sikkerhetsrådets sal i FN-bygningen i New York (1951–52) og flere skip. Arbeidene i Oslo rådhus beskrives som et hovedverk. Han er representert med 83 verk i Nasjonalmuseetforkunst, arkitektur og design og 6 verk i Statens Museum for Kunst i København.

Kristin Eckbo