Christian IV var regent i 60 år, men styrte aktivt i 52 år, da han ble konge alt som 11-åring. Det danske Riksråd trådte da inn, og som 19-åring ble han utøvende monark.
Christian IV hadde god utdannelse, han fikk opplæring i matematikk og latin og snakket flere språk, og han var interessert i arkitektur og musikk. En konge skulle være krigersk, og Christian forherliget krig. Han var av oldenborger-slekt, og målet var å gjøre Holstein dansk igjen. Kongen var glad i å reise, var alltid på farten, i stadig bevegelse. Han trivdes til sjøs, var fullbefaren sjømann. I 1592 ledet han en ekspedisjon til Barentshavet. Kongen oppholdt seg mest i København og gjorde dette til en dominerende by. Han var ikke mye i Christiania, men besøkte likevel Norge mange ganger.
Christian Kvart hadde en meget sterk helse. Han var stor og kraftig, og drakk svært mye. Han ble ofte båret døddrukken til sengs, men stod opp neste formiddag og utførte sine plikter. Han likte raske beslutninger, og mange avgjørelser ble tatt i bakrus eller rus. Han var gift flere ganger og hadde veldig mange barn, også med elskerinner. Han var særdeles aktiv på alle områder, han hadde en sterk virketrang og var alltid på farten, opptatt av et eller annet prosjekt.
I 1611 gikk han til krig mot Sverige, Kalmarkrigen. Christian trodde han kunne utskrive 10 000 norske bønder som soldater. Dette lyktes ikke. Mange rømte, det ble en storstilt fiasko og kongen måtte basere seg på leiesoldater. Men krigen sikret nordområdene for Norge. Nordmennenes krigs -sabotasje under Kalmarkrigen førte til at kongen heller brukte Norge som inntekt. Skatten ble ti-doblet i Christian Kvarts regjeringstid. Det var tunge tider for nordmennene. Det ble også innført eksport-toll på utførsel av fisk.
Kalmarkrigen ble kun en halv seier, men ga mersmak. Sverige ble stormakt under Gustav II Adolf, et militært geni. Stadige konflikter mellom statene i Europa, utkjempet på de tyske småstatenes jord, omtrent dagens Tyskland, kalles 30-årskrigen. Her var Sverige en part, og i 1625 brakte Kong Christian Danmark-Norge inn i denne krigen, tross stor motstand fra det danske Riksrådet. Denne krigen ble heller ingen suksess for kongen, og krigsgjelden måtte betales av danske og norske skattebetalere. Skatten økte mer i Norge enn i Danmark.
Kong Christian IV sto for en ganske streng religionspolitikk. Det var dødsstraff for katolske munker og utrensking av teologer som ikke var rent lutherske, og han intensiverte jakten på trolldomsutøvere.
På sine eldre dager fikk han lite respekt av sine svigersønner. Helsen ble dårligere, og han dør som en svekket og gudfryktig mann, dog uten samvittighetskvaler for de lidelser han gjennom årene har utsatt sitt folk for.