Høstsesongen åpnet med spennende besøk på Heftye-tunet ved Frognerseteren. Her fikk vi omvisning i alle bygningene av arkitekt og kulturminnerådgiver Jens Treider, som selv har vært med på restaureringen av husene. Til stede var også Sigrun Myrmellem, Rolf Kittelsen og Jørgen Antonsen fra Rådhusets forvaltningstjeneste. Det måtte nemlig søkes hos ordføreren om å få tillatelse til å komme inn i disse bygningene !
Selve Heftye-villaen ble oppført i 1867, tegnet av arkitekt Schirmer. Thomas Heftye hadde kjøpt Frogner Hovedgårds seterområde i 1864. Da sto det bare et gammel sel der. Villaen ble bygd som et landsted, og forbildet var Jacob Aalls villa i Kviteseid. Heftye-villaen hadde opprinnelig åpen svalgang både i første og annen etasje mot syd. Her var det værhardt, og ikke mange år senere ble svalgangene bygget inn. Hele første etasje i villaen er stuer. Taket i hovedstuen er malt i det vi gjerne kaller bondefarger, men de er ikke originale. I en annen stue er det lagt plater på tømmerveggene og malt med sjablong. Her er flere peiser og i en av stuene henger en dekorert tretavle som ble funnet ved restaureringen. De malte bildene forteller tydelig en historie. I trappegangen henger et vevet teppe som forestiller de 10 jomfruer fra Bibelen: Fem kloke og fem uforstandige. I annen etasje er to store rom. Heftye lot også oppføre to bygninger til losji for gjester, men de er revet. Mange fasjonable berømtheter besøkte villaen i Heftyes tid, bl.a. Keiser Wilhelm og Napoleon III. Men Heftye ville mer enn flotte selskaper: Han ville trekke folk ut i naturen og laget byens første friluftsmuseum. Han kjøpte gamle bygninger fra norske daler og fikk satt dem opp på tunet sitt:
Gulsvikstuen (Gørsvik) fra Hallingdal, tidlig 17oo-tall, er egentlig en del av et opprinnelig sammen- bygd hus. En annen del befinner seg på Folkemuseet på Bygdøy. Det var i denne stuen Adolph Tide-mann malte «De ensomme gamle» eller «Husandakt». Visstnok fantes enda en del av bygningen, men den ble revet i sin tid. Stuen er dekorert både på vegger og i taket, og kalles også Geitestuen pga. de mange malte geitene. Her er også malt menn og kvinner i rokokkodrakter. Det viser seg å være flere lag med dekor. Utenpå er huset i dag rødmalt i såkalt komposisjonsmaling: En blanding av rugmels-grøt(!) og fargestoff. Denne malingen er vannbasert, og ødelegger ikke tømmeret som moderne tette malingtyper ville gjøre. Bygningen gjennomgikk en omfattende restaurering i 2001.
Nystuen / Villandstuen, fra 1740 er fra Hol i Hallingdal. Det høye taket i stuen er imponerende dekorert med rosemaling, dessverre malt i limfarge, som gjør den lite slitesterk. Utenpå var bygningen brun, ikke tjæret, men av elde. Også denne stuen har gjennomgått restaurering, bl.a. er noe av tømmeret i inngangsstolpene skiftet, men det er mesterlig gjort og umulig å se.
Stabburet er bygd i Heftyes tid, inspirert av stilen i Telemark.
Årestuen er fra Telemark, 1700-tallet eller eldre. To små rom er antagelig bygget på senere. Ljoren i taket ble styrt med en lang stang med en hake eller gjøye på til å feste grytene. Det er jordgulv her, såkalt jordstampegulv. Årestuen har skader fra gammelt, og krever godt vedlikehold.
Selve Frognerseteren ble bygget i dragestil av arkitekt Holm Munthe i 1891, og senere påbygget.
Arkitekt Jens Treider, som var ansvarlig for den store restaureringen for noen år siden, trekker også frem håndverkerne som gjorde et utmerket arbeid her. I dag er det Rådhusets forvaltningstjeneste som har ansvaret for drift og vedlikehold av Heftye-tunet. Villaen brukes iblant av bystyret og kommunen. Når det gjelder årestua, er det et ønske å sikre bl.a. rømningsveier slik at skoleklasser og barnehager kan besøke den - sitte rundt grua og lære om gamle dager.
Etter omvisningen var det deilig lunsj på Frognerseteren med smørbrød og den berømte eplekaken.
