Lørdag 5. oktober 2026 ledet JensTreider, arkitekt og kunnskapsformidler 16 deltakere fra Søndre Aker Historielag gjennom historien til Bærums Jernverk.

Jern er et metall vi finner mye av på jorden, men det er svært sjelden i ren form. Teknologien for å utvinne jernmalm og foredle denne ble innført i Norge fra Tyskland i siste del av 1500-tallet. Tilgang på jernmalm, trekull og vannkraft var nødvendig for de gamle norske jernverkene. Trekull var den mest kostbare råvaren og jernverkene ble langt på vei etablert der det var tilstrekkelig med trekull. For å sikre trekull, hadde jernverkene monopol på kjøp av trekull i et område omkring verket. Denne retten ble kalt cirkumferensen.

I løpet av 1600 og 1700-tallet ble det etablert en rekke jernverk i Norge. Etterspørselen etter produkter av jern var enorm, ikke minst til våpen. Christian IV kom på tronen som svært ung i 1588 – 1648. Han skjønte at jernet ga store inntekter, og han trengte penger og våpen til krigene hvor han med svært vekslende hell involverte seg.

Allerede i 1603-04 ble det gjort et lovende funn av en jernåre i «Vestre Bergum» nær Kirkerudåsen. Christian IV kontaktet i 1610 Paul Smelter kongens betrodde mann, med oppdrag å bygge et smelteverk i Bærum. Det ble på Vøyen. Noen år senere kom smelteverket på det som ble Bærums Verk. Der var det vannfall og tilgang på tømmer/trekull - 40 mål skog gikk med til en masovn. Jernmalm kom hovedsakelig fra Arendal og Kragerø. Per Smelter var en mann med forretningsidéer og foreslo at smelteverkene i Bærum skulle samles til et større foretak. Det ble gjort og Bærums Verk ble det ledende jernverket i området.. Av det som ble produsert kan nevnes kanoner, kanonkuler, ovner, jernkors til graver og støpjern til bygging av 4 fyr på Norskekysten.

Bærums Jernverk har gjennom tidene hatt mange eiere. Christian IV var den første. Driften ble ikke lønnsom og i 1638 ble bygningene dessuten ødelagt av en stor flom som stoppet driften helt. Nederlenderen Gabriel Marcelis tok over i 1641. En kvinne. Anna Krefting, sto for driften under den store nordiske krig (1700 – 1721) Da var Bærums Verk ansett som en de største virksomheter i Norge.

Tilgang på trevirke var jo hele tiden en forutsetning for driften. Eiere som Peder Anker, familien Wedel Jarlsberg og familien Løvenskiold hadde større planer bl.a. med etablering av nye jernverk og oppkjøp av store skogsområder i Nordmarka for å sikre tilgang på trevirke.

Fra 1872 fortsatte Bærums Jernverk som jernstøperi og mekanisk verksted frem til 1964. Siste oppdrag var håndgranater til NATO.

Mye av miljøet fra det gamle jernverket er bevart og godt restaurert. Det gjelder blant annet Verksgata med arbeiderboligene hvor vi begynte vår vandring. Det er lave enetasjes hus med grunnflate på 110 kvm fordelt på tre leiligheter. Her bodde tre familier på gjennomsnittlig 6 personer i hver husstand. Til boligene hørte også en liten jordflekk.

På høyden ovenfor så vi en personalbygning som ble kalt Stortinget. Navnet fikk den pga beboernes diskusjoner om rikspolitikken som førte frem til Norges frigjøring i 1905. Den er nå kontorer.

Den neste var Hovedbygningen bygget i 1764, en vakker enetasjes bygning med valmet tak. Den fungerte som hovedbygning på Verket frem til 1820-årene. Deretter var den bestyrerbolig og kontorer. Den nye hovedbygningen «Slottet» ble oppført i 1848 av baron Harald Wedel Jarlsberg og ligger litt høyere enn selve jernverket. Eldste sønn av godseier Løvenskiold bor der i dag.

Vi så klokkerboden bygget ca. 1800. Klokkene styrte livet til jernverket. Den gamle klokken kalte til arbeid kl. 06.00 om morgenen, så til dugurd kl. 09.00 og ved arbeidsdagens slutt kl 18.00.

Sentralt på et jernverk er masovnen. Den er bygget med tykke steinmurer og er som en skorstein. Fra toppen fylt med vekselsvis jernmalm og trekull og visse andre mineraler i mindre mengder. I bunnen av masovnen blir luft blåst inn ved hjelp av blåsebelger. Disse er drevet av store vannhjul. Masovnen på Bærums Verk var virksom fra ca. 1620 – 1872. Jernmalmen ble smeltet og bearbeidet til spiker, kanonkuler, ovner og mye annet.

Det er gjort mye for å bevare minner om masovnen f.eks. den nederste, massive delen. Med nyere bygninger over den, utgjør den handlesenteret i det moderne konseptet.

Vi så også kraftstasjonen og gassbygningen, bygget ca.1870 for å forsyne verksted og smie med gass utvunnet av kull. Vekterstuen bygget ca. 1742 som bolig for «Bærums Verks vægter» er et hus med slaggsteinsvegg mot den ene siden. Slaggstein er et biprodukt som dannes når slagg flyter øverst på «smelten» i en masovn og skilles ut før metallet. Det finnes i ulike farger som blått, grønt eller sølvaktig og med glinsende overflate. Brukt som bygningsmateriale i bergverkssamfunn fra 1700-tallet til kjeller og deler av bygninger.

Brannstasjonen bygget ca. 1750 var lager for nødvendig brannredskap som slanger, sprøyter og økser. Fungerte som brannstasjon til 1920-årene.

Rundturen vår ble avsluttet i ovnsstøperiet hvor vi til vår store glede så hele produksjonen av støpjerns ovner fra Bærums Verk.

Det ble en lærerik runde gjennom historien til dette gamle jernverket. Mye er bevart og imponerende restaurert. Verket fremstår i dag i en kombinasjon av industrihistorie og moderne handlesenter.

Vel fornøyde avsluttet vi med en rikholdig lunsj på café Kokeliko.

Anne Marie.H.Grøgaard